Om Foreldrenettverk mot mobbing (FMM)

Foreldrenettverk mot mobbing (FMM) har til formål å etablere ordninger og systemer i Norge slik at elever som opplever utrygt læringsmiljø og mobbing skal få den hjelpen de trenger, og få sin rettsikkerhet ivaretatt. Foreningen styrer etter dokumentet «Måldokument».

Vårt nettverk representerer i all hovedsak foreldre/foresatte og nære pårørende til barn som har opplevd mobbing og eller krenkelser i skolen. Andre personer som gjennom sitt arbeid eller sin virksomhet er engasjert i mobbing og brudd på barns rettigheter kan også søke medlemskap. Vi i Foreldrenettverk mot mobbing har brukt våre erfaringsbaserte ressurser og tilegnede kompetanse til å sette opp et måldokument som viser hva vi mener må gjøres for at alle barn skal kunne ha et godt læringsmiljø.

Formålet skal oppnås gjennom følgende aktiviteter:

  • jobbe for å realisere punktene i «Måldokument» i samarbeid med andre aktører og organisasjoner.
  • jobbe opp mot det overordnede politiske systemet (FMM har ikke som primæroppgave å veilede i enkeltsaker).
  • tilby støttegruppe til utsatte og deres foreldre/foresatte når de går til erstatningssøksmål etter mobbing.
  • øke foreldre/foresatte sin kompetanse på skolemiljøsaker og lovverk.

STYRET, 2020/2021

Karianne N. Smitt, leder, Janne Rørvik, styremedlem, Kjartan Espeland, styremedlem, Tor Bernhard Slaathaug, varamedlem, og Christine Strand Simon, varamedlem.

POLITISK UAVHENGIG

FMM Norge er et landsdekkende nettverk og partipolitisk uavhengig.

 

Måldokument

FMM ØNSKER Å OPPNÅ FØLGENDE:

1. Ny og forbedret klageinstans med kvalifiserte fagpersoner og jurister. En og samme klageinstans for hele landet, så vi får likhet for loven. Klageinstansen skal ha mandat til å bøtelegge kommuner, stenge skoler og anmelde skoler og kommuner for brudd på opplæringsloven og andre lovverk, når det er aktuelt.

2. Nasjonalt kompetansesenter mot mobbing, der foreldre og andre kan få hjelp av kvalifiserte mennesker med mobbekompetanse, helse- og sosialfaglig kompetanse, og juridisk kompetanse til å løse sine mobbesaker, hjelp med senskader og juridiske spørsmål.

3. Bedre varslingsvern for elever, familier og ansatte som sier fra om mobbing og utrygt skolemiljø,  for å unngå gjengjeldelser og straffereaksjoner.

4. Opplæringsloven må oppgraderes så den blir like god, om ikke bedre, enn arbeidsmiljøloven.

5. Lovfestet skolefaglig kompetanse for ansatte i skolen så de kan følge de påleggene som ligger i opplæringsloven.

6. Fjerne og omplassere lærere/rektorer som mobber/krenker. Det må bli lettere å fjerne rektorer og lærere som bryter opplæringsloven. Lærere og rektorer er mer eller mindre fredet i dag. Det samme som gjelder for de ansatte i skolen, må gjelde for de ansatte i kommuneadministrasjonen, da de har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i skolen.

7. Nulltoleranse for voksne som krenker må lovfestes. Mobbing og krenkelser fra ansatte må være høyt på dagsorden. Her må det ligge klare nasjonale føringer.

8. Politiet må tilføres øremerkede midler for å prioritere mobbesaker og brudd på opplæringsloven, slik at vi får på plass en rettspraksis på dette området. Det mangler i dag. Vi ser at de fleste saker der man anmelder vold og krenkelser i skolen, ender med at politiet henlegger saken.

9. Barns rettigheter må sikres bedre via lovverket. Barns/elevers rettigheter gjennom lovverk og konvensjoner må implementeres. Vi må få på plass fri rettshjelp i mobbesaker. Vi må få omvendt bevisbyrde slik de har i Sverige. Foreldelsesfristen i saker angående barn må oppheves.

10. Barneerstatningen må økes å bli like stor som den for voksne, som får en betydelig høyere erstatning om de utsettes for det samme. Dette kan vi ikke godta, da barn må leve med sine skader lenger, og med skader som reduserer deres evne til å delta i arbeidslivet på full tid.

11. Vi trenger en erstatningsordning som går på siden av rettssystemet, på lik linje med pasientskadeerstatningen. Det trengs fordi det er en altfor stor belastning for mange å gå gjennom en rettssak, men også fordi det vil komme så mange saker på sikt, at domstolen ikke kan ta unna for alt.

12. Innføre obligatoriske HMS-øvelser om hvordan skolene skal undersøke, avdekke og stanse mobbing og at dette må øves på i praksis. Der man har vedtatt nulltoleranse mot mobbing, må dette dokumenteres, f.eks. gjennom ROS-analyser, og påfølgende handlingsplaner.

13. FAU må læres opp om mobbesaker. De skal samarbeide med skole og administrasjon, men lojaliteten skal ligge hos foreldre og barn.

14. Kompetansen i skolen må heves jevnlig. Alle ansatte må lære å kjenne lovverk og rundskriv, og hvordan de skal undersøke, avdekke og stanse mobbing.

15. Bedre bedriftshelsetjeneste for barn. Barn må kunne sykemelde seg uten å bli anmeldt til barnevernet. Voksne har verneombud, barn bør ha et elevombud å henvende seg til som kan bistå dem og familien i saker som de trenger hjelp til. De må få mulighet til å komme til helsesøster, lege eller psykolog med en gang behovet meldes.

16. Politikere må kurses arbeidsgiveransvaret som de har i mobbesaker og at de er ansvarlige for sin kommuneadministrasjon. De må kjenne til lovverk, rundskriv og hvilket ansvar de har for kommunens/fylkeskommunens antimobbearbeid.

17. Kompetanseheving hos hjelpeapparatet om traumer og senskader. Tett oppfølging her er helt nødvendig. Vi mister altfor mange barn og ungdommer i dag fordi hjelpeapparatet ikke forstår dette. Her er det mange penger å spare på å følge tettere opp enn det som er tilfellet i dag. Ved tett oppfølging og små skritt, og ved å bruke mer tid enn det som er forventet av friske, kan man få flere ut i arbeidslivet på sikt. Man må gi øyeblikkelig hjelp når de unge er klare for å ta tak i sitt liv etter å ha gjennomgått traumer.

18. Lovendring for å sikre riktige prosesser og foreldres og foresattes rettigheter, i forhold til at foreldre og foresatte for eksempel ofte blir meldt til barnevernet når de kjemper for sine barn i mobbesaker. Her må en lovendring til, så familiene skal slippe denne ekstra og unødvendige belastningen i tillegg til belastningen familien allerede har. Barnevernet bør i større grad settes inn der problemet ligger; hos den/dem som mobber. Det er atferden som er problemet, ikke den som mobbes og deres familier.